Vi bygger på over 200 års historie

Ved inngangen til 1800-tallet er Norge i hovedsak et jordbrukssamfunn styrt av en eneveldig konge. Ved utgangen av århundret er landet et industrisamfunn med et demokratisk styresett. Utviklingen av forsikringsnæringen er både et resultat av og en viktig bidragsyter til samfunnsutviklingen. Moderniseringen av jordbruket, som frigjør arbeidskraft til industrien, er kapitalkrevende. Bankene vil ikke gi lån uten at pantsatte bygninger er forsikret mot brann.

1816

Vi fører vår historie tilbake til et kundeeid forsikringsselskap, en såkalt brannkasse, som blir etablert dette året. I løpet av 1800-tallet blir det opprettet rundt 200 slike brannkasser, som for en stor del forsikrer gårdsbruk mot brann. Ofte tar brannkassene også ansvar for brannvern i sitt distrikt, som drift av feiervesen, brannvesen, og i noen tilfeller også etablering av vannverk.

Vi kan ikke vite det sikkert, men sannsynligvis ble de første forsikringsavtalene på denne tiden skrevet med fjærpenn, som var en vanlig skriveteknologi tidlig på 1800-tallet.

1847

Livsforsikringsselskapet Christiania almindelige gjensidige Forsørgelsesanstalt blir etablert. Selskapsnavnet forenkles etter hvert til Gjensidige, som også blir vårt navn mer enn hundre år senere.

Første halvdel av 1900-tallet preges av to verdenskriger og store økonomiske svingninger. En viktig, langsiktig, konsekvens for forsikringsnæringen er at staten tar en langt større rolle i økonomien enn tidligere. Fra en lite regulert markedsøkonomi før første verdenskrig utvikler Norge seg til en blandingsøkonomi med sterk statlig styring og regulering av konkurransen. En annen viktig utvikling for selskaper som driver med landbasert forsikring, er at industrien, og etter hvert også husholdningene, tar i bruk elektrisitet. Det fører til en kraftig økning i branner. Bilen gjør sitt inntog, og bilforsikring blir et stort marked. Den teknologiske utviklingen får også betydning for hvordan selskapene drives. I mellomkrigstiden kommer hullkortmaskiner og regnemaskiner, som forbedrer effektiviteten dramatisk.

1922

Dette året blir Samtrygd etablert, først og fremst som et reassuranseselskap for brannkasser. Det betyr at Samtrygd overtar risiko fra de brannkassene som velger å være medlem. Både økonomiske konjunkturer og økning i branner som følge av elektrisiteten bidrar til at brannkassene har behov for reassuranse. I tidens løp velger de fleste brannkassene ikke bare å være medlem i Samtrygd, men også å slå seg sammen med selskapet, som dermed utvikler seg til det som vi i dag kjenner som Gjensidige.

1932

Vekterlogoen og slagordet «Tiden går – Gjensidige består» blir tatt i bruk av livsforsikringsselskapet Gjensidige. Logoen og det fengende slagordet bidrar til at Gjensidige utvikler seg til et av Norges mest kjente merkenavn. Men det er fortsatt flere tiår til dette blir vårt navn.

De første tiårene etter andre verdenskrig preges av sterk statlig regulering og rasjoneringsordninger. På 1970-tallet blir Norge en oljenasjon, og på 80-tallet starter en betydelig liberalisering av økonomien. Perioden sett under ett preges av sterk velstandsvekst. Stadig flere boliger har innlagt vann, noe som fører til en ny type risiko og nye forsikringsbehov. Bil blir etter hvert allemannseie. Det vi i dag kaller informasjonsteknologi blir tatt i bruk, og fører både til effektivisering av arbeidet og et behov for store investeringer som skaper stordriftsfordeler.

1958

Dette året får Samtrygd konsesjon til å selge de fleste typer forsikring. Dette er helt nødvendig for å kunne delta i konkurransen. Samtrygd og brannkassene har hittil kun hatt konsesjon til å selge brannforsikring, men stadig flere boligeiere ønsker «kombinerte» forsikringer som også dekker vannskader, tyveri og lignende. Samtrygds forsikringer selges av brannkassene. Arbeidsdelingen betyr at stadig mer av risikovurderingen og prissettingen gjøres sentralt, i Samtrygd. Dette innebærer et skritt på veien mot den sammenslåingen som skal komme senere.

1968

Det blir fattet vedtak om å ta i bruk elektronisk databehandling (EDB) for å erstatte manuelt arbeid med utforming av avtaler, kundekommunikasjon og behandling av statistikk. I 1970 blir de første forsikringene overført til EDB, og i løpet av få år blir hele porteføljen digitalisert. Overgangen fører til en betydelig effektivisering. Dette frigjør ressurser til blant annet markedsføring, som blir stadig viktigere fordi markedet blir mer konkurransepreget.

1974

Dette er et viktig år i vår historie. Samtrygd overtar en konkurrent som heter Norsk Bilforsikring Gjensidig (navnelikheten til tross har selskapet ingen tilknytning til Gjensidige før sammenslåingen), og blir med det Norges største aktør innen bilforsikring under navnet Samtrygd-NBG.

Samme år inngår Samtrygd-NBG et strategisk samarbeid med livsforsikringsselskapet Gjensidige. De to selskapene blir raskt enige om å bruke Gjensidige som felles merkenavn.

1976

Samtrygd-NBG endrer navn til Gjensidige Norsk Skadeforsikring. Fra dette året heter vi endelig Gjensidige. Både skadeforsikringsselskapet Gjensidige og livsforsikringsselskapet Gjensidige er kundeeid, og de fortsetter som hvert sitt selskap med hver sin ledelse. Skadevirksomheten er dessuten fordelt mellom det sentrale Gjensidige-selskapet og et stort antall regionale og lokale brannkasser. Men utad fremstår virksomheten som ett konsern.

1976

Et nytt «data»-prosjekt for å utvikle avanserte realtids systemer for behandling av skademeldinger og forsikringsavtaler får navnet Kombi-80. Navnet er delvis misvisende ettersom prosjektet starter i 1976 og systemet blir tatt i bruk i 1979. I 1985 er alle forsikringene konvertert til det nye systemet, som gir store effektivitetsgevinster. Skadeoppgjør kan gjennomføres raskere, kundeservicen blir vesentlig bedre, og de fleste forsikringsavtaler kan samles i ett dokument, slik at kundene får bedre oversikt.

1985

Skadeforsikringsselskapet og livsforsikringsselskapet får felles konsernledelse. Det er fortsatt to selskaper, men samarbeidet blir langt tettere enn før, og det utvikles en felles bedriftskultur i konsernet. Dette året starter også en satsing på bredde, som medfører at konsernet i 1993 etablerer Gjensidige Bank, som etter hvert får en betydelig størrelse.

1992

Gjensidige kjøper Forenede-Gruppen, som er et livs- og skadeforsikringsselskap med hovedkontor i Trondheim. Dette er Gjensidiges første større oppkjøp av et aksjeselskap, og gir oss en betydelig tilstedeværelse i Trondheim.

1999

Dette året skjer det to store endringer. For det første velger et stort antall brannkasser å fusjonere med Gjensidige Skadeforsikring, slik at cirka 90 prosent av premieinntektene samles i selskapet. De resterende 10 prosent er fordelt på 22 lokale brannkasser. Prosessen frem mot sammenslåing har pågått i lang tid, og flere større brannkasser har allerede tidligere på 90-tallet slått seg sammen med Gjensidige Skadeforsikring.  

For det andre går Gjensidige-gruppen sammen med Sparebanken NOR, og danner bankassuranse-gruppen Gjensidige NOR. Samtaler om sammenslåingen starter i 1998, og planene blir første gang offentliggjort samme år.

Det er ikke mulig å fusjonere gjensidig eide forsikringsselskaper med en sparebank. Sammenslåingen er derfor en tett allianse der virksomheten samles i tre samarbeidende selskaper: En bank, et livsforsikringsselskap og et skadeforsikringsselskap. De tre selskapene får felles konsernstyre og konsernledelse, en konstruksjon som først blir mulig etter en lovendring. Utad fremstår hele virksomheten under ett felles merkenavn, som er Gjensidige NOR.

Internett og digitale medier får fullt gjennomslag i økonomien. Selskaper som Google og Facebook blir etablert, og Apple går fra å være en marginal PC-produsent til verdens største aktør innen smart-telefoner. Den digitale teknologien påvirker kundebehovene finansnæringen møter, og hvordan de distribuerer sine tjenester. Rentenivået faller til rekordlave nivåer, noe som får betydning for forsikringsselskapenes forretningsmodell, som tradisjonelt har vært basert på stabile kapitalinntekter.

2003

Bank- og livdelen av Gjensidige NOR, som er blitt omdannet til ASA, fusjonerer med DNB. Skadeforsikringsselskapet inngår ikke i fusjonen, og blir i stedet tredje største eier i den fusjonerte banken. Gjensidige Forsikring inngår i tillegg et strategisk samarbeid med DNB NOR.

2005

Samarbeidsavtalen med DNB NOR sies opp.

2006

Nettstedet gjensidige.no utvikles til en salgsportal der det er mulig å kjøpe alle våre skadeforsikringer.

Gjensidige kjøper Fair Forsikring i Danmark. I løpet av de kommende fire årene kjøper Gjensidige syv selskaper i Danmark, Sverige og Baltikum, som alle omprofileres til Gjensidige.

Samme år blir Gjensidige Pensjonsforsikring etablert.

2007

Gjensidigestiftelsen blir etablert.

Ordningen med overskuddsdeling i form av kundeutbytte blir vedtatt.

Gjensidige Bank blir etablert, som en ren nettbank for personkunder.

2010

Gjensidige Forsikring blir omdannet fra gjensidig eid selskap til allmennaksjeselskap (ASA), med Gjensidigestiftelsen som eneste eier. Selskapet blir deretter notert på Oslo Børs. I forbindelse med børsnoteringen reduserer Gjensidigestiftelsen sin eierandel til 62 prosent.

Kundenes spesielle tilknytning til Gjensidige videreføres gjennom stiftelsen, som styres av kundene i Gjensidige Forsikring. Stiftelsen videreformidler også aksjeutbytte fra Gjensidige til selskapets kunder, som kundeutbytte.

2017

Gjensidige setter en uoffisiell verdensrekord i skadeoppgjør, da en skademelding blir ferdig behandlet på 1,6 sekunder. Rekorden er et resultat av digitalisering og automatisering av skadebehandlingen. Skademeldinger kan sendes inn gjennom app eller nettportal, og behandles ved hjelp av algoritmer som er integrert i vårt kjernesystem. I årene som kommer blir en stadig større andel av skadene behandlet på denne måten. Enkle skader, som for eksempel bilglass, blir fullt automatisert.

2018

Gjensidige inngår avtale om salg av Gjensidige Bank til Nordea. Salget gjennomføres 1. mars 2019.

2020

Covid-pandemien medfører at de fleste ansatte må arbeide fra hjemmekontor store deler av året. Pandemien får ingen vesentlig betydning for drift og resultater, men endrer arbeidsvaner for alltid.

2021

Gjensidige inngår avtale om å kjøpe Falcks veihjelpselskaper i Norge, Sverige, Finland, Estland og Litauen. Selskapet blir overtatt i 2022 og omprofilert til REDGO. Sammen med bompengeadministrasjonsselskapet Flyt inngår REDGO i Gjensidiges satsing på å skape enkle og trygge mobilitetsløsninger.

2022

Vi lanserer den første i en rekke av flere forsikringer som er bærekraftige i henhold til EUs taksonomi for bærekraftige produkter.

Helge Leiro Baastad går av som konsernsjef etter 20 år ved roret. Han etterfølges av Geir Holmgren.

2023

Virksomheten i Norge og Danmark samles i de tre segmentene Privat, Commercial og Skade, for å skape økt vekstkraft særlig i Danmark.

Ekstremværet Hans forårsaker skader for over 3 milliarder kroner i Norge, og er blant de dyreste værhendelser i landet noensinne.